Tilbakeblikk!

Vi hadde hatt noen flotte uker i Spania med et vennepar fra Tysvær og før ferien var slutt hadde vi lyst til å ta en tur på fjellet. Vi pakket sekken og planla at vi skulle til Haukeliseter.

Ta en overnatting og neste gå fra Prestegård og inn til Havradalen.



På haukeliseter leide vi  båt og rodde ut på vatnet for å prøve fiskelykken. Ingen fangst og etter noen timer gikk vi på land. Lagde oss mat på primus. Herligt. Ungene klatret i klatrevegg og koste seg ved vannkanten. De plukket blåbær og vi alle gikk tur. Avslappende og fredelig.

Men å overnatte der synes jeg var i dyreste laget. Vi betalte 1980 kr. for et rom med en ekstra køyseng.

Nesten 2000kr for døgnet, jeg synes det iallefall er i stiveste laget.

Og det verste av alt var at Laila og ungene havnet til slutt i dobbelsengen og jeg i bunn av køysengen:-)







Neste dag stod vi tidlig opp og kjørte til Prestegård etter  frokost. Våget ikke helt  fortelle hvor langt det var inn til Havradalen, men vi startet med godt mot  og ungene var særdeles flinke.

Langs kjerreveien innover fikk vi regn og drittvær på oss men regnet ble fort glemt når vi fant blåbær. 

Det ble i lengste laget for små ben (mener Laila) og underveis hadde Markus også en stopp der han nektet å gå lengre. Men vi kom nå frem til Havradalen og på slutten var det ungene som drog av gårde fordi de ville finne hytta til onkel Dag.

Vell fremme ble vi godt mottatt av flere firbente, både hester og hunder og selfølgelig min onkel og tante.
De vartet opp med det flotteste frokostbordet, langt inne på vidda. Fantastisk. Dette ble også en gyllen mulighet for å tørke klær.
Onkel Dag skulle på ettermiddagen ut til veien for å hente mer utstyr og da kunne Marie og Markus få sitte på hest. Og med de ordene så roet Laila seg og. For vi hadde gått langt. Men de små skal ikke undervurderes, de klarer det mest utrolige så lenge en bruker tid og har mange pauser.

Etter den flotte bufeen ble det fiske konkurranse mellom Markus / pappen og Marie / onkel Dag.

Og det gikk som forventet, han som har vært på denne hytta i  en mannsalder gikk selfølgelig rett bort til den beste fiske plassen og drog opp en liten pinne med en gang. Jeg og Markus hadde noen små napp men ingen fisk fikk vi opp. Kjekt va det!

På ettermiddagen ble hestene salet opp og vi takket for oss! Onkel Dag red med Markus i fanget mens jeg leiet den andre hesten med Marie på. Leiet og leiet, småløp er heller det rette ordet.

Det var tungt!

En flott og særdeles minnerik tur!