Den nysgjerrige revungen!

Sitter og ser igjennom noen eldre bilder og kan ikke komme utenom et flott møte jeg hadde med en nysgjerrig revunge!


Det er andre uken i juni for noen års siden og jeg er på tur oppover skogen. Med ett mål for øyet. Ei stor steinur som er bolig til revefamilien.

Hiet har utallige innganger og utganger.

Så for å komme innpå den store ura krever tålmodighet. Det positive er at på denne årstiden så er alt i full blomst. Store blader på trærne, med flotte sterke farger.  På bakken friskt gress og planter som gjør at en har litt å gjemme seg bak når en nærmer seg.

Tidligere har jeg sittet og studert hiet på langt hold. Har da sett at reven har komt med mat, så jeg vet at de har unger. Spørsmålet er bare hvor mange?

Jeg rigger opp kameraet, og setter meg godt under en stor brakebusk. Dekker til både apparat og stativ.

Timene går og plutselig ser jeg ryggen til en rev. Det er en voksen rev som stikker ut av hiet. Ut i juni så jakter revetispa og hannen hele tiden etter mat. Mest aktiv om kvelden, natta og tidlig morgen.

Men noe har skjedd. Matmor har levert kveldsmaten og det blir masse bjeffing og knurring fra røysen. Ett skikkelig hylekor som ruver godt i terrenget. Ungene kniver seg nok imellom og det hele pågår en stund. Så blir revehiet helt muse stille.

Så plutselig ut av intet sitter han i åpningen. En flott liten revunge. Rød og fin i fargen. Sitter helt stille og kikker ut over området. Jeg er helt oppslukt av den lille krabaten. Det er som alt blir helt stille.

Kjenner ikke mygg og knott lenger. Og den dovne foten får friskt blod.

Jeg begynner forsiktig å ta bilder.

Reven hører enormt godt, så mine små klikk merker han med en gang. Legger hode på skakke, kikker i min retnning. Og like fort som han kom, forsvinner han.

Jeg er sikker på at nå ødela jeg hele greia. Setter meg tilbake og venter.
Tusen tanker flyr gjennom hode.

Revunger er også forvitne så etter 10 minutter så er han tilbake. Men nå i en annen ende av hiet.

Setter seg, hodet på skakke og kikker igjen i min retning. Lurer nok på hva den klikke lyden er. Modig men litt forsiktig nærme den seg. Setter seg ofte ned og kikker.

Jeg er helt oppglødd men klarer å holde meg helt rolig, selv om knotten kryper i ører, nese og egentlig irriterer enormt.

Den lille revungen er nå bare noen meter unna. Oppfører seg som en liten hundevalp; Leken og nysgjerrig.

Men han er ikke helt trygg på meg, springer litt frem og tilbake. Og så plutselig en rask spurt til trygge omgivelser ved hiet.

Borte ved hiet har enda en revunge våget seg ut. Men han har ikke planer å gå utenfor trygg grunn.  

Jeg er kjempefornøyd, sett 2 flotte revunger og har fotografert en liten nysgjerrig en på kloss hold.

Mørket siger på og reveungene er en eller annen plass jeg ikke har kontroll på.

Jeg konsentrere meg om å få pakket sammen. Jeg beveger meg så forsiktig jeg kan vekk fra området.

Med stort smil rundt munnen og 100 stikk i ansiktet.