Har i helgen hatt en økt i min "ørnekamuflasje" men selfølgelig uten ørn.
Søndagsmorgen var det -7 grader og vind ute med kysten, så det var særdeles kaldt.
Etter å ha sittet i den lille bua mi i noen timer var kråka den første fuglen som våget seg nedpå. Hakket litt i det frosne rådyret men stakk like fort som den kom. Jeg gikk tilbake til hvilestilling og stillheten ble brått avbrutt av ravnen sin karakteristiske rop.
To ravner kom nedpå, prøvde iherdigt de også å få noen slintrer av det beinfrosne rådyret men beklagligvis uten store hell.
Jeg hadde ett fantastisk lys så jeg fikk noen brukbare bilder av ravnen.
Ingen ørn var å se men spenningen er der alltid når ravn og andre kråkefugler er i nærheten.
Etter x-antall timer måtte jeg gi tapt for kulden og familieselskapet som ventet.I det jeg smøg meg ut av kamuflasjen lettet en hubro rett bak hytten. Den satt oppunder en fjellskrent og betraktet denne flotte middagen som låg her ytterst i havgapet. Småforbannet og lettere irritert gikk jeg mot bilen.
Er vell heller tvilsomt at denne rovfuglen hadde beveget seg nedpå byttet midt på dagen, men en kan aldri vite.
mandag 29. november 2010
torsdag 25. november 2010
Bilde på trykk!
En god opplevelse idag!
Var og hentet posten og der låg Villmarksliv,Yes, endelig!
Ble til at jeg bladde fort igjennom bladet og stoppet med to sider der jeg kjente et bilde igjen.
Mitt bilde.
Det er kjekt og stas for en amatørfotograf å få sine bilder på trykk! Det har ikke blitt en vane at mine bilder står på trykk i alle landens aviser. Så en slik overraskelse setter jeg ufattelig stor pris på.
Stas og meget kjekt!
Var og hentet posten og der låg Villmarksliv,Yes, endelig!
Ble til at jeg bladde fort igjennom bladet og stoppet med to sider der jeg kjente et bilde igjen.
Mitt bilde.
Det er kjekt og stas for en amatørfotograf å få sine bilder på trykk! Det har ikke blitt en vane at mine bilder står på trykk i alle landens aviser. Så en slik overraskelse setter jeg ufattelig stor pris på.
Stas og meget kjekt!
mandag 22. november 2010
Travel helg! Men stor opptur!
Vært en helg med full aktivitet.
Begynte med rådyrjakt på lørdags morgen og før de andre var på post (Rolf og Olav) skaut eg et rådyr. Glade og fornøyde jegere hadde en trivelig stund med kaffikos før vi vendte hjem.
Ettermiddagen tok jeg med meg min sønn og nevø til et område på sør-Karmøy.
De skulle være med på rådyrjakt for første gang. Ikke at jeg hadde den store trua men optimistiske og med godt mot gikk vi ut i terrenget.
Begynte med rådyrjakt på lørdags morgen og før de andre var på post (Rolf og Olav) skaut eg et rådyr. Glade og fornøyde jegere hadde en trivelig stund med kaffikos før vi vendte hjem.
Ettermiddagen tok jeg med meg min sønn og nevø til et område på sør-Karmøy.
De skulle være med på rådyrjakt for første gang. Ikke at jeg hadde den store trua men optimistiske og med godt mot gikk vi ut i terrenget.
Hadde ikke gått mer en 45min før tre rådyr hoppet bortover myra. Jeg plasserte ungene med hendene for ørene og listet meg fremover mot dyrene. Skaut et rådyr. For en dag!
Søndag morgen satt jeg i kamuflasje, nøtteskrikå var nedpå for første gang. Men lyset var flatt og vanskelig så de gode bildene uteble.
Den store oppturen kom idag når jeg såg innom mitt viltkamera som overvåker åteplassen jeg har for ørn.
Stod 8 bilder på displayet og spent såg jeg igjennom bildene. ØRN. Det var som hjertet hoppet over flere slag. Endelig!
Bildene har jeg sett igjennom hjemme mange ganger. I sterkt motlys så skimter jeg ørnen. Det er ørn, havørn.
Nå blir det OL i mating fremover, får bare håpe at ørnen kommer nedpå når jeg sitter i kamuflasjen.
Jaktbildene er tatt med mobilkamera, men type dårligt.
Bildene av ørn er av et viltkamera men oppblåst.
torsdag 18. november 2010
Første økt i nytt skjul!
Det er alltid spennende når du bygger nytt skjul om aktiviteten er slik du hadde drømt om.
I mitt tilfelle så er den nye kamuflasjen bare 100m fra der den stod før, så jeg vet at fuglelivet er bra.
Men spenningen er der når jeg setter meg inn og rigger opp kameraet.
Vil fuglene lande på røttene eller greinene som jeg har lagt ut?
Jeg setter meg godt tilrette og det tar ikke lang tid før kjøttmeisen, blåmeisen, spettmeisen, svarttrosen og bjørkefinken er nedpå.
Forsyner seg godt av solsikkefrøene og brødsmulene. Og ja, de lander etterhvert på de utvalgte plassene.
Men de er raske, sitter bare på mellomlandings stedene i bare noen sekunder.
Uansett bilder blir det!
Kjenner godfølelsen etterhvert som bildene tikker inn på minnebrikken.
En god start i ny kamuflasje!
I mitt tilfelle så er den nye kamuflasjen bare 100m fra der den stod før, så jeg vet at fuglelivet er bra.
Men spenningen er der når jeg setter meg inn og rigger opp kameraet.
Vil fuglene lande på røttene eller greinene som jeg har lagt ut?
Jeg setter meg godt tilrette og det tar ikke lang tid før kjøttmeisen, blåmeisen, spettmeisen, svarttrosen og bjørkefinken er nedpå.
Forsyner seg godt av solsikkefrøene og brødsmulene. Og ja, de lander etterhvert på de utvalgte plassene.
Men de er raske, sitter bare på mellomlandings stedene i bare noen sekunder.
Uansett bilder blir det!
Kjenner godfølelsen etterhvert som bildene tikker inn på minnebrikken.
En god start i ny kamuflasje!
søndag 14. november 2010
Kattugle!
Denne helgen har jeg tilbrakt på en øy i Ryfylke. Jeg og en arbeidskollega skulle på rådyrjakt.
Pakket bilen og reiste av gårde på lørdags formiddag.
Var ute og så etter rådyr hele dagen og når det begynte å skumre, skaut min kollega en råbukk.
Kvoten hans var berget og vi var særdeles fornøyde.
På vei til hytta opplevde vi noe fantastisk.
Tre kattugler satt langs denne forlatte veien midt i ingenmannsland. Satt med 50 meters mellomrom som noen flotte statuer, bortover på hver sin gjerdepåle.
Pakket bilen og reiste av gårde på lørdags formiddag.
Var ute og så etter rådyr hele dagen og når det begynte å skumre, skaut min kollega en råbukk.
Kvoten hans var berget og vi var særdeles fornøyde.
På vei til hytta opplevde vi noe fantastisk.
Tre kattugler satt langs denne forlatte veien midt i ingenmannsland. Satt med 50 meters mellomrom som noen flotte statuer, bortover på hver sin gjerdepåle.
Virret bare litt på hode når lyset fra bilen traff de. Satt i ro lenge, bare noen meter fra oss.
Opplevelse for livet!
Prøvde å ta noen bilder i lyset fra bilen og noen med blitz, men med blandede resultater.
En håndfull bilder ble brukbare, men opplevelsen sitter spikret.
Det er iallfall ikke hverdagskost for meg å oppleve denne kattuglen så nærme!.
Bildene under er av samme ugle.
Bildene under er av samme ugle.
Takk for turen Ludvig!
fredag 12. november 2010
Den nysgjerrige revungen!
Sitter og ser igjennom noen eldre bilder og kan ikke komme utenom et flott møte jeg hadde med en nysgjerrig revunge!
Det er andre uken i juni for noen års siden og jeg er på tur oppover skogen. Med ett mål for øyet. Ei stor steinur som er bolig til revefamilien.
Det er andre uken i juni for noen års siden og jeg er på tur oppover skogen. Med ett mål for øyet. Ei stor steinur som er bolig til revefamilien.
Hiet har utallige innganger og utganger.
Så for å komme innpå den store ura krever tålmodighet. Det positive er at på denne årstiden så er alt i full blomst. Store blader på trærne, med flotte sterke farger. På bakken friskt gress og planter som gjør at en har litt å gjemme seg bak når en nærmer seg.
Jeg rigger opp kameraet, og setter meg godt under en stor brakebusk. Dekker til både apparat og stativ.
Timene går og plutselig ser jeg ryggen til en rev. Det er en voksen rev som stikker ut av hiet. Ut i juni så jakter revetispa og hannen hele tiden etter mat. Mest aktiv om kvelden, natta og tidlig morgen.
Men noe har skjedd. Matmor har levert kveldsmaten og det blir masse bjeffing og knurring fra røysen. Ett skikkelig hylekor som ruver godt i terrenget. Ungene kniver seg nok imellom og det hele pågår en stund. Så blir revehiet helt muse stille.
Så plutselig ut av intet sitter han i åpningen. En flott liten revunge. Rød og fin i fargen. Sitter helt stille og kikker ut over området. Jeg er helt oppslukt av den lille krabaten. Det er som alt blir helt stille.
Kjenner ikke mygg og knott lenger. Og den dovne foten får friskt blod.
Jeg begynner forsiktig å ta bilder.
Reven hører enormt godt, så mine små klikk merker han med en gang. Legger hode på skakke, kikker i min retnning. Og like fort som han kom, forsvinner han.
Jeg er sikker på at nå ødela jeg hele greia. Setter meg tilbake og venter.
Tusen tanker flyr gjennom hode.
Tusen tanker flyr gjennom hode.
Revunger er også forvitne så etter 10 minutter så er han tilbake. Men nå i en annen ende av hiet.
Setter seg, hodet på skakke og kikker igjen i min retning. Lurer nok på hva den klikke lyden er. Modig men litt forsiktig nærme den seg. Setter seg ofte ned og kikker.
Jeg er helt oppglødd men klarer å holde meg helt rolig, selv om knotten kryper i ører, nese og egentlig irriterer enormt.
Den lille revungen er nå bare noen meter unna. Oppfører seg som en liten hundevalp; Leken og nysgjerrig.
Men han er ikke helt trygg på meg, springer litt frem og tilbake. Og så plutselig en rask spurt til trygge omgivelser ved hiet.
Borte ved hiet har enda en revunge våget seg ut. Men han har ikke planer å gå utenfor trygg grunn.
Jeg er kjempefornøyd, sett 2 flotte revunger og har fotografert en liten nysgjerrig en på kloss hold.
Mørket siger på og reveungene er en eller annen plass jeg ikke har kontroll på.
Jeg konsentrere meg om å få pakket sammen. Jeg beveger meg så forsiktig jeg kan vekk fra området.
Med stort smil rundt munnen og 100 stikk i ansiktet.
tirsdag 9. november 2010
Hønsehauk
Med ny rigget kamuflasje og maten servert er det bare å vente på den skye fuglen.
Skal bli spennende å fotografere hønsehauken i litt andre omgivelser. Bakgrunner og vinkler.
Kjenner at jeg har fått en ny giv. Herligt.
Skal bli spennende å fotografere hønsehauken i litt andre omgivelser. Bakgrunner og vinkler.
Kjenner at jeg har fått en ny giv. Herligt.
Legger med bilder av hønsehauken som er tatt ved min gamle kamuflasje.
mandag 8. november 2010
Kamuflasjer!
Har i mange år prøvd å få til fotografering av ørn uten de store resultatene. Først prøvde jeg og Ole Jakob Vorraa på sør-Karmøy. Det gav noen bilder av ravn men ingen ørn. Bygget deretter en kamuflasje i Sveio. Hadde store forventninger der men atter en gang ingen resultat. Ble foret med utallige trafikkdrepte rådyr men ingen ørn gikk nedpå.
Har også brukt helgen på å rive ned min trofaste hønsehauk kamuflasje og erstattet den med en ny.
Er viktig å forandre på miljøet en fotograferer i for å få forskjellige vinkler og bakgrunner.
Hadde også en periode et viltkamera der for å se om det var noe aktivitet i det hele. Men nei!
Skal viss ikke få de bildene av ørn.
Men sta som jeg er fortsetter jeg nå på gamle trakter. Har vært på sør-Karmøy og fikset litt på den gamle kamuflasjen. Lagt ut rådyr og hengt opp viltkamera. Spennende å se hva som eventuelt går ned på byttet. Er nå med godt mot!
Er viktig å forandre på miljøet en fotograferer i for å få forskjellige vinkler og bakgrunner.
Var så heldig at jeg fikk besøk under arbeidet av Leiv Arne Åkset. Han ble med å snikret kamuflasjen ferdig. Det gikk noen timer men Tusen takk for hjelpen! Det var flott!
Søndagen ble barna mine med. Vi var og hentet røtter som blir brukt under fotograferingen av fugl. De hjalp meg også med den siste finpussen av kamuflasjen.
Kjekt at de er med.
Kjekt at de er med.
Så nå er fuglematen på plass. Mat til mår og hønsehauk lagt ut og jeg venter spent på aktivitet i lia.
Det blir en spennende vinter.
Kanskje dette året blir det bilder av ørn i den ene kamuflasjen, mens mår og hønsehauk blir faste gjester i den andre.
fredag 5. november 2010
Krabbefiske!
Er ikke så lett nå som det er nesten mørkt når vi kommer hjem fra jobb.
Etter jobb i dag ringte jeg pappa og lurte på om vi skulle ut og dra.
Og han er ikke vanskelig å be.
Det er jeg, pappa (Lars M )og Markus som er de som pleier å dra på sjøen ilag. Det er kjekt. Min far har ialle år hatt stor interesse for sjøen og det er behagelig å ha en med som har en enorm kunnskap om livet i sjøen.
Krabben ble kokt i garasjen og det er jeg som rensker til hele familien. Tørr å fin var han men lite rogn i hunnene.
Godt blir det iallefall!
torsdag 4. november 2010
Turen til Runde i ord og bilder!
Onsdag 12 mai gikk turen mot fugleøya Runde. Jeg og Leiv Arne Åkset satte oss i bilen og kjørte i 10 timer før vi var fremme. Da hadde vi også tatt 4 ferjer, så det var en drøy tur. Hadde bestilt overnatting på vandrehjemmet der oppe. Helt greit.
Etter bagasjen var bært inn gikk turen opp mot lundeura, en lang bratt stigning oppover fjellet som fikk hjertet til å slå særdeles fort.
Men for en opplevelse. Hadde hatt mine drømmer om at jeg skulle få lundefuglen på minnebrikken og viss jeg var heldig også storjoen. Og det ble helt fantastisk. Bedre en ventet!
Lundefuglen var meget tillitsfull, så vi fikk fra første kveld masse fine bilder av denne papegøyefuglen.
Vi var også på en båttur rundt øya for å fotografere alke, havsule, teist og lomvi.
Men de bildene ble for min del ikke så gode.
Alle dagene tilbrakte vi i fuglefjellet, var der fra tidlig morgen til sent på kvelden. Kun nede for å lade batterier til kameraet og for å tømme minnebrikkene.
Møtte også masse fantastiske mennesker, turgåere og naturfotografer. Takk til alle dere!
Det var to meget fornøyde naturfotografer som reiste hjemover.
Med bagasjen full av bilder og en masse minner fra fuglefjellet.
Drar gjerne tilbake en gang, men da blir det på sensommeren når lundefuglen forhåpentligvis har unger slik at det blir bilder av fuglen med fisk i nebbet!
Abonner på:
Innlegg (Atom)