Tiuropplevelse, for et kick!

Etter mange år på leting etter denne flotte fuglen skulle jeg endelig få oppleve tiuren og spillet på nært hold.

I denne "på leting etter tiuren" prosessen så har jeg fått hjelp fra flere hold.
Jeg har oppsøkt gamle leiker og områder, og det samme møter meg hver gang.
Lite spor og bønder som forteller om lite skogsfugl i deres skoger.
Men som evig optimist har jeg tilbrakt noen netter på disse plassene. En vet jo aldri:-)

Helt til en dag det tikket inn en melding fra Rolf Selvik som ville hjelpe meg med tiuren.
Takk for god hjelp alle sammen! Setter stor pris på det!

Denne historien begynner med at jeg på nytt satte kursen innover og på trakter der det er iallfall mer fugl.
For avgårde  tidlig ettermiddag og brukte timene i terrenget for å lokalisere hvor aktiviteten var størst.
Hadde vært her for to dager siden og sett tiuren, så teltplassen ble bestemt etter mye om og men.
Spent krøp jeg inn i soveposen.

Klokken 11 og det var mørkt, hvor er rapingen og innslagene fra røyene? Hæ!
De skulle vært her nå!
Bommet på myra, gikk som en gammel hitslager i hode!

Klokken fire stod ørene på stilk, hvor er du? Klokken fem, heller ingen ting!

Og så, klokken seks brakte det løst, hørte to til tre tiurer som klukket.
De var bak og ved siden av meg.
Flere ganger hørte jeg de braket sammen. Før de raste igjennom skogen.

Jeg såg bare av og til et hode som stod på en rak hals.
Minnet meg nesten om min tid i Garden, "rak i ryggen og hode høyt"

Rett og slett et fantastisk skue!

Klokken 7-9 ble det stille, hørte ingen ting.
Og etter en runde med meg selv gikk jeg ut for å lokalisere hvor  kjernen av spillet hadde skjedd.
På denne turen kom jeg over en spillende tiur som hadde med seg 4-5 røyer (litt usikker)
Han spilte på ei lita myr en etasje ned i terrenget.
Den ene røya kom rett foran meg idet jeg krøp omkring i terrenget. Og derfor portrettbildene av den.

Røyene ble nok mistenksomme til denne litt uvanlige fuglen som krøp omkring, og hev seg på vingene.
Tiuren flyttet seg bare noen meter ned til en annen myr og spilte videre.
Jeg la meg godt tilrette og ventet.

Etter noen minutter ble klukkelydene sterkere, og tiuren kom opp på en høyde rett foran meg.
Med puls på langt over gjennomsnittet og dugg i søkeren tok jeg bilder. Bilde etter bilde!

Han stod der ikke så lenge.Ingen røyer å spille for. kun en svett naturfotograf,.Nei! det ville den ikke.

Igjen satt en glad og fornøyd mann med sine første bilder av tiur.
Ikke fra kamuflasje men fra åling og kryping i guds frie natur. For en opplevelse! Et kick!

Håper jeg får lov til å komme tilbake for å oppleve mer av denne flotte og mektige fuglen!
Kjenne på spenningen om fuglen kommer på myra som jeg sitter med!

Denne teksten er skrevet av en særdeles ydmyk og takknemlig naturfotograf som med god veiledning fikk oppleve en av sine store drømmer!

Takk!